Jeg kan ikke si det hele er etterlengta, men Facebook-sjekken til morgenkaffen så var alle alternativ av interesse fortsatt ledig. Valget mitt ser dere over. Mye oppstyr for lite med dagens bruk…

For ivrige lesara av aviso i Sunnhordland, med da orginala namnet Sunnhordland, kjem det kanskje ikkje som ein stor overrasking at mitt neste mål skal gjennomføras i kajak. Forrige sumar vart det via ei heilside til min enorme entusiasme for kajakpadling som eg sjølv ikkje visste eg hadde.

Eg følte eit visst press og ikkje minst eit luskande krav om at da no var på tide å visa dette utanom bevegelseslause fotografi i ei avis. For andre ivrige lesara, denne gangen av oppdateringar av “Kva har du på hjartet?” på Facebook, kjem denne bloggen kanskje ikkje som ei overrasking.

Etter at svømme, isspise og Eurosong-prosjekta mine var avslutta og kun masteroppgåva var att, måtte eg ha noke nytt. Gjennom sumarferien satt eg målet om minst 100km tilbakelagt i kajak. Først og fremst vil nok det foregå som treningsøkter fra hytta vår i Dåfjorden. Eg vil koma tilbake med ein liten notis etter kvart som turane blir tilbakelagt. Gled dykk!

Vi annkom bassenget, et 25m-basseng, overfylt av svømmere allerede igang med oppvarmingen. Etter et raskt blikk på oppdelingen av heat gav meg raskt et overblikk over når mitt psykiske høydepunkt skulle være. Jeg vridde blikket mitt langsomt tilbake til bassenget og skulte ned på de mange hodene og armene som plasket frem og tilbake. Var det dette jeg sto opp mot? Jeg kunne ikke bare stå der, jeg måtte ikke vise at det var min første tur noen sinne på et svømmearrangement! Badebuksa måtte på.

En banan, litt vann, svømmebriller, NTNUI Svømming sin oppmerksomhetstrekkende (altså ekstremt fine) badehette og finne en taktisk plass langs bassenget. Raskt stup uti vannet og la vannet gli langs kroppen. Kjenne på hvordan jeg var i kontakt med vannet, hvordan jeg gled fremover etter hvert tak. Tross i dehydreringa fra gårsdagens utskeielser var det klart at dette ble suksess!

Før jeg fortsetter å snakke om meg, så skal det sies at jeg ikke reiste alene. Team Fairytale, som vi galant ble hetende etter seieren 16. mai og mitt Eurosong-prosjekt, var i Latvia for å vinne! Ikke nødvendigvis konkurransene, men noe skulle vi da vinne. Med Queen Jägermeister og Kong Stup på laget bydde ikke dette på noen utfordring. Team Fairytale, med norsk flagg og NTNUI’ers gleder (om det er noe som heter det) befant seg blant annet midt i en sirkel av 200 glade studentidretts-utøvere som ropte “Hurray for Norway!” Vi falt ikke mindre i smak etter vår opptreden siste konkurransedag, lørdag. Cathrine og Sjur gjorde blant annet en formidabel innsats på 50m butterfly. Oppvarming og fokus frem mot løpet var det ikke tid til da Cathrine rakk sin egen start med omtrent 60 sekunder. Proffe som de var stilte de selvsagt i heldrakt, noe som laget også gjorde seg bemerket i under medley stafett. “Champions of the heart”, high fives, smil, blikk og utallige rosord ble sjenket laget etter premieutdelingen.

Tross i oppmerksomhet, som strengt tatt ikke er noe vondt, var jeg da i Latvia for å svømme. Iallefall det som er den offisielle grunnen. Uker med slit og  søvnløse netter skulle ikke sløses bort for noe man kan få andre plasser.

Som nevnt tidligere, oppvarming er en viktig del av konkurranse. De lengdene rett før startskuddet, som er et pip i svømming, er viktige. Noe av det som var viktigst i dette tilfelle var å gjøre seg vant til to ting:
1. Bli vant til dårlig sikt.
2. Ikke svelg noe vann om du vil overleve kvelden!

Førstnevnte viste seg desverre å være noe jeg fokuserte litt for lite på under oppvarmingen. Som dere ser i øverste bildet var det ingenting feil med fokuset. Inger Lise sine siste ord før avreise sirkulerte fortsatt i hodet mitt. “Svøm for faen! Berre svøm for faen!” Selv om jeg siste uka hadde mer enn nok fokus på vending ble ordene hennes for sterke. Fokuset låg på svømmingen som gikk nokså bra de første 25 metrene. Pusting, melkesyre, armtak, beinspark. Alt gikk relativt smooth. Så helt plutselig, som lyn fra klar himmel og som servering etter klokka 02.00, kom veggen. Dammit! Desperat prøvde jeg å rulle fremover for så å innse at dette var det ikke plass til. Kroppen måtte vris litt sidelengs, armene måtte flakses litt med og beina finne veggen før avsparket kom og siste innspurt var igang. Cathrine sin jubling og vifting med flagg hadde visstnok gått over til latter når jeg ble liggende under vann og kave litt mens “Hva i alle dager driver du med Ole?” gikk gjennom hodet mitt.

Alt i alt kan både turen, reisefølge, konkurransen, oppkjøringen, svømmegruppa, muligheten til å gå i lite klær på trening uten at folk reagerer, svømmebrille-merker og sist men ikke treneren sies å være knallsuksess! Jeg kan med hånden på hjertet si at uten Inger Lise, Inki, Stinki, nazi-trener, krampefremkaller og hva det nå måtte være jeg har kalt henne hadde jeg ikke hatt sjangs. Uten ein knall trener så hadde jeg ikke drusa målet mitt på 38 sekund eller Inki sitt på 37 sekund. Uten det konge samarbeidet hadde jeg ikke svømt inn på 35,40!

Dagen begynte som den skulle med en nydelig Friskis til (eller strengt tatt før) frukost. En liten lekkerbisken som passer fint til påkledning og finpuss før en går ut døra mot russefrukost. I ene handa tar vi selvsagt med oss en Cola Ispinne og andre Oles kransekake og moltekrem. 17. mai starter bra!

Frukosten fortsatte selvsagt med et utvalg av is, ilag med andre herligheter. Det blir vanskelig å si et antall her, men Åsmunds nybakte brownies og vaniljeis passet bra ilag. Utover dagen var det klare bevis på at sol passer med Kroneis Jordbær (måtte ha litt rødfarge på nasjonaldagen), Pin-Up (KISS – Keep It Simple Stupid), Non Stop Kroneis (festfarger) og ikke minst en daiquiri farget som flagget! Hvorfor er det ikke en nasjonalsang om den?

En endelig vinner er desverre uteblitt. Testperioden ble for hektisk og 17. mai for preget av lange køer som førte til innkjøp på plasser med begrenset utvalg. Heldigvis er sommeren rett rundt hjørnet så erfaringen vil selvsagt bli videreført!

Ilag med Mathilde var eget poenggivningsskjema laget klart til sendingen. Viktige tema som flørting med publikum, kvaliteten på dansere, mest glitter og ikke minst entusiasme fra vår side ble lagt stor vekt på gjennom avstemmingen. Utrolig nok ble poengene høgere jo lengre ut i sendingen vi kom (klarer ikke skjønne hvorfor).

Som hele verden vet,hverken Alexander eller resultatene. Norge vant overlegent, faktisk så overlegent som det aldri har blitt gjort før. Jeg følte (nesten) entusiasmen til MGP og kunne synge med på sangen. Så nå som vi har vunnet, ser jeg selvsagt ned på alle som ikke lot seg / tvang seg selv til å bli engasjert. You all missed out!

Om entusiasmen min har nådd det ekte er vel å ta litt vel i, til tross for at jeg hører sangen i overkant av 50 ganger hver dag. Jeg begynner rett og slett å tro at jeg hører på den for mye, at jeg går inn i en egen transe og lukker alt ute når den står på. For selv om jeg for lengst har passert 200 Fairytales de siste fem dagene, hadde jeg hatt problemer med å synge den på Singing Bee!

Aleksander kommer nok uansett til å spikre finalen, vi (forhåpentligvis meg inkludert) kommer til å få en lykkerus uten like av seieren og Operahuset kan begynne ombyggingen til å passe skrikende Eurivision fjortiser og over hakket feminine komentatorer.

PockeTwit er “Twitter made usable” på mobil. Et tastetrykk (eller skjermtrykk) er alt som skal til for å tweete noe. Bilder, tinyurl’s osv. er enkelt lagt til ved et enkelt tastetrykk. Bildet du ser over er over den tredelte skjermen lagt attmed hverandre. Man scroller lett mellom de tre vertikale inndelingene med å dra skjermen på samme måte som man drar skjermen for å scrolle nedover lista over tweets.

Facebook har også blitt mer mobilvennlig enn de dårlige mobil-sidene et fåtals avhengige har brukt i for lang tid. Xda-Developers er en gjeng smarte folk som har utviklet så og si alt til Windows Mobile. De slår til igjen med en enkel og grei Facebook-applikasjon. Et tastetrykk for å gjøre det meste her.

Da Twitter er det som kanskje er mest eksploderende for tiden kan vel ikke ekstra goder til dette nevnes for mye. Blu er en eyecandy-Twittapp uten like utviklet til Windows. Men smådetaljer i annimasjonene og et sexy overall look, er denne absolutt verd å sjekke ut. Desverre et par småmangler ved første øyekast, men eyecandy veier opp for de fleste.

NB! Følg utviklingen frem mot Studentlekene 2010 på twitter@sl2010!

Personen jeg snakker om er selvsagt Inger Lise, Inki, Stinky osv. Kjært barn har mange navn og alt det der. Detaljfreak til de grader har fått svømmetida mi klart nedover mot målet mitt om 38 sekunder. Nøyaktig hva jeg begynte på er jeg usikker på, men uten “Ka har eg sagt?! Bruk beina!”, “Ner me håve!” og “Nå flyte du på kassen igjen!” ville nok tida blitt annerledes i Jelgava.

Som nevnt over er det selvsagt ikke bare snille-Inki som har vist seg. Veldig skuffa blikk når hodet ikke er med, latter av kramper og nulltoleranse for pauser mellom sett har pregetde tre siste ukene i bassenget. Assosiasjoner går fort til Jevgenij Trefilov der Inger Lise tusler langs bassengkanten mens smertene løper gjennom kroppen.

Så hvem er denne Inger Lise? Hva rett har ho til å sette meg gjennom disse lidelsene med et smil rundt Stavanger-kjefen sin? For det første, med 19 år i bassenget bak seg har hun mest sannsynlig gjort det samme som jeg har. Bare et par-tre ganger mer. Nå som alderen har tatt henne og de grå håra begynenr å krype frem har fokuset gått fra egenprestasjon over på andres prestasjon. Hun løper mellom mine treninger og fotballaget hennes i 4. divisjon sine kamper. Her takler hun regelrett umulige prioriteringer daglig!

Med den store drøm om å bli manager, med eget walk-in closet, i Manchester United….eller var det kanskje Liverpool(?), bor hu med skolebøker i fanget. Alt for å heve snittet opp til å komme inn på de rette skolene for å ta “Sports Management” som det så fint heter. Her lærer man helt sikkert alt fra å holde “selge-kaker-og-kaffi-i-pausen”-dugnad til å håndtere voksne drittunger som syter under trening. For å klare målet så er selvsagt all idrettslig trener og leder-erfaring bra. Så jeg begynner som smått å innse at hun kun utnytter meg for å vise hvr utrolige prestasjoner hun får til med under fire uker trening.

Uansett, når hårete Igorer tilber meg og Svetlanas med bart sjekker meg opp om litt over en uke så er alt glemt. Inki vil selvsagt bli nevnt i takketalen min mens renner like raskt som den Latviske etter-trenings-drikken, øl.

Som en avvksling ble jeg tipset av @opsanger om en mixet versjon av DJ Leo. Dette er virkelig noe for alle dere hippe DJs å spille på lørdagskvelden når alle er ute og feirer vår fantastiske seier. Frem med steppeskoa og lightsticks!

De som kjenner meg vet at jeg er helt sykt stressa på grunn av min stigende alder. Jeg flere kilometer i uka, løper enda fler og spiser alt som holder rynker og grå hår på avstand. Når Hennig Olsen slår til med en så moteriktig, ungdommelig og spennende is var det vanskelig å ikke falle for fristelsen. Mens jeg nynner på min nynedlastet Aleksander Rybak sin Fairytale strekker jeg med ned i frysern og plukker opp den hippe icePod (gid for et orginalt navn).

Navn: icePod
Merke: Hennig Olsen
Pris: 18,- (SiT Storkiosk Gløshaugen)
Smak: Vanilje og peanøttrippel

Selv uten å eige en iPod fanget mine detaljfokuserte øyner opp at isen var fanget som en iPod. Nøyaktig hvilken utgave er usikkert og skuffelsen var stor da teknisk data som støttede filformater, batterilevetid og lagringsplass ikke sto på innpakkningen. Det som derimot sto var at de første 100 000 som kjøpte isen og brukte den medfølgende koden kunne laste ned musikk (dette kommer jeg tilbake til senere).

På innpakningen står smaken det delikat “Vaniljeis med peanøttrippel.” Dysleketrektiske meg leste selvfølgelig peanøtt-trippel og såg selvsagt for seg en peanøtt-eksplosjon i munnen som hadde fått elefanter til å dåne av begeistring. Skuffelsen var da stor når et bitt viser frem en helt plain vaniljeis på innsiden. Ingen smaksmønster som i de kule tannkremtubene vi hadde som små. All peanøtt som var å oppdrive var et svakt belegg og i det brune sjokoladelignende dekket. Et klart lureri fra Hennig som jeg nesten har lyst å kalle “Matt the Knife.”

Skuffende over isopplevelsen såg jeg derimot frem til å laste ned Aleksanders sang enda en gang for å gi min ultimate støtte frem mot finalen på lørdag (ja, selvfølgelig kommer Aleksander til finalen). Et raskt søk viste at det var ingen sanger om prinsesser å finne her. alget gikk da fort til Ekslusivt! som selvsagt ikke kan skuffe. Den fantastiske sangen jeg lastet ned ble “Arild Nyquist – En Narkoman” som handler om en narokman jente som som prostituerer seg for morfin og sovner seg bak en port. Dette blir gjenntatt så det sitter. Hører jeg Spellmanspris?

Alt i alt en kjedelig is. Lokker med fancy nymotens nedlasting av musikk jeg kunne gjør uten å kjøpe is før min første øl. Smaken er som en helt vanlig pinneis man får for omtrent halve prisen. Overaskelsene er fraværende siden koden du får på pinnen allerede er informert om på innpakkninga.

Plusser: En is formet som noe, men det finnes fetere isformer.
Minuser: Ingen trippel, dårlig musikkutvalg
Passer best til: Dumme folk som kjøper den fordi de har en iPod.
Spiser jeg den på 17. mai?: Nei. 17. mai skal jeg synge selv og lar musikk-spilledåsen ligge hjemme.